publicerad: 2015
klenod
klen·od
[‑o´d]
substantiv
~en ~er • dyrbarhet
| Singular | |
|---|---|
| en klenod | obestämd form |
| en klenods | obestämd form genitiv |
| klenoden | bestämd form |
| klenodens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| klenoder | obestämd form |
| klenoders | obestämd form genitiv |
| klenoderna | bestämd form |
| klenodernas | bestämd form genitiv |


