publicerad: 2015
mentalitet
ment·al·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en ~er • själsläggning, kynne
| Singular | |
|---|---|
| en mentalitet | obestämd form |
| en mentalitets | obestämd form genitiv |
| mentaliteten | bestämd form |
| mentalitetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| mentaliteter | obestämd form |
| mentaliteters | obestämd form genitiv |
| mentaliteterna | bestämd form |
| mentaliteternas | bestämd form genitiv |


