publicerad: 2015
neutralitet
neutr·al·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en • neutral hållning särsk. i krig, opartiskhet
| Singular | |
|---|---|
| en neutralitet | obestämd form |
| en neutralitets | obestämd form genitiv |
| neutraliteten | bestämd form |
| neutralitetens | bestämd form genitiv |


