publicerad: 2015
beduin
bedu·in
[‑i´n]
substantiv
~en ~er • arabisk nomad
| Singular | |
|---|---|
| en beduin | obestämd form |
| en beduins | obestämd form genitiv |
| beduinen | bestämd form |
| beduinens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| beduiner | obestämd form |
| beduiners | obestämd form genitiv |
| beduinerna | bestämd form |
| beduinernas | bestämd form genitiv |


