publicerad: 2015
odon
od·on
substantiv
~et; pl. ~ • bär av en växt
| Singular | |
|---|---|
| ett odon | obestämd form |
| ett odons | obestämd form genitiv |
| odonet | bestämd form |
| odonets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| odon | obestämd form |
| odons | obestämd form genitiv |
| odonen | bestämd form |
| odonens | bestämd form genitiv |


