publicerad: 2015
odontolog
odonto·log
[‑lå´g]
substantiv
~en ~er odontologi
| Singular | |
|---|---|
| en odontolog | obestämd form |
| en odontologs | obestämd form genitiv |
| odontologen | bestämd form |
| odontologens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| odontologer | obestämd form |
| odontologers | obestämd form genitiv |
| odontologerna | bestämd form |
| odontologernas | bestämd form genitiv |


