publicerad: 2015
orkester
ork·ester
[orkes´ter]
substantiv
~n orkestrar
| Singular | |
|---|---|
| en orkester | obestämd form |
| en orkesters | obestämd form genitiv |
| orkestern | bestämd form |
| orkesterns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| orkestrar | obestämd form |
| orkestrars | obestämd form genitiv |
| orkestrarna | bestämd form |
| orkestrarnas | bestämd form genitiv |


