publicerad: 2015
personifikation
pers·oni·fik·at·ion
substantiv
~en ~er • personifiering; förkroppsligad bild
| Singular | |
|---|---|
| en personifikation | obestämd form |
| en personifikations | obestämd form genitiv |
| personifikationen | bestämd form |
| personifikationens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| personifikationer | obestämd form |
| personifikationers | obestämd form genitiv |
| personifikationerna | bestämd form |
| personifikationernas | bestämd form genitiv |


