publicerad: 2015
polityr
pol·it·yr
[‑y´r]
substantiv
~en ~er • polering; glans hos polerad yta; lack för polering av trä; yttre förfining
| Singular | |
|---|---|
| en polityr | obestämd form |
| en polityrs | obestämd form genitiv |
| polityren | bestämd form |
| polityrens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| polityrer | obestämd form |
| polityrers | obestämd form genitiv |
| polityrerna | bestämd form |
| polityrernas | bestämd form genitiv |


