publicerad: 2015
radioteknik
radio|tekn·ik
substantiv
~en ~er 1radio 1 teknik 1
| Singular | |
|---|---|
| en radioteknik | obestämd form |
| en radiotekniks | obestämd form genitiv |
| radiotekniken | bestämd form |
| radioteknikens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| radiotekniker | obestämd form |
| radioteknikers | obestämd form genitiv |
| radioteknikerna | bestämd form |
| radioteknikernas | bestämd form genitiv |


