publicerad: 2015
radiotekniker
radio|tekn·ik·er
substantiv
~n; pl. ~ radioteknik
| Singular | |
|---|---|
| en radiotekniker | obestämd form |
| en radioteknikers | obestämd form genitiv |
| radioteknikern | bestämd form |
| radioteknikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| radiotekniker | obestämd form |
| radioteknikers | obestämd form genitiv |
| radioteknikerna | bestämd form |
| radioteknikernas | bestämd form genitiv |


