publicerad: 2015
rotor
rot·or
substantiv
~n ~er [‑o´r‑] • roterande maskindel
| Singular | |
|---|---|
| en rotor | obestämd form |
| en rotors | obestämd form genitiv |
| rotorn | bestämd form |
| rotorns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| rotorer | obestämd form |
| rotorers | obestämd form genitiv |
| rotorerna | bestämd form |
| rotorernas | bestämd form genitiv |


