publicerad: 2015
separering
se·par·er·ing
substantiv
~en ~ar • till separera 1,2
| Singular | |
|---|---|
| en separering | obestämd form |
| en separerings | obestämd form genitiv |
| separeringen | bestämd form |
| separeringens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| separeringar | obestämd form |
| separeringars | obestämd form genitiv |
| separeringarna | bestämd form |
| separeringarnas | bestämd form genitiv |


