publicerad: 2015
spegel
spegel
substantiv
~n speglar • speglande anordning; dörrspegel; äv. bildl.: skolan är en spegel av samhället
| Singular | |
|---|---|
| en spegel | obestämd form |
| en spegels | obestämd form genitiv |
| spegeln | bestämd form |
| spegelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| speglar | obestämd form |
| speglars | obestämd form genitiv |
| speglarna | bestämd form |
| speglarnas | bestämd form genitiv |


