publicerad: 2015
spefullhet
spe|full·het
substantiv
~en ~er spefull
Singular | |
---|---|
en spefullhet | obestämd form |
en spefullhets | obestämd form genitiv |
spefullheten | bestämd form |
spefullhetens | bestämd form genitiv |
Plural | |
spefullheter | obestämd form |
spefullheters | obestämd form genitiv |
spefullheterna | bestämd form |
spefullheternas | bestämd form genitiv |