publicerad: 2015
spefullhet
spe|full·het
substantiv
~en ~er spefull
| Singular | |
|---|---|
| en spefullhet | obestämd form |
| en spefullhets | obestämd form genitiv |
| spefullheten | bestämd form |
| spefullhetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| spefullheter | obestämd form |
| spefullheters | obestämd form genitiv |
| spefullheterna | bestämd form |
| spefullheternas | bestämd form genitiv |


