publicerad: 2015
tillfällighet
till|fäll·ig·het
substantiv
~en ~er • slump: tillfälligheternas spel
| Singular | |
|---|---|
| en tillfällighet | obestämd form |
| en tillfällighets | obestämd form genitiv |
| tillfälligheten | bestämd form |
| tillfällighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tillfälligheter | obestämd form |
| tillfälligheters | obestämd form genitiv |
| tillfälligheterna | bestämd form |
| tillfälligheternas | bestämd form genitiv |


