publicerad: 2015
resonans
re·son·ans
[‑an´s el. ‑aŋ´s]
substantiv
~en ~er 1 medklingande, medsvängning: ge resonans2 förståelse, sympati
| Singular | |
|---|---|
| en resonans | obestämd form |
| en resonans | obestämd form genitiv |
| resonansen | bestämd form |
| resonansens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| resonanser | obestämd form |
| resonansers | obestämd form genitiv |
| resonanserna | bestämd form |
| resonansernas | bestämd form genitiv |


