publicerad: 2015
uppgörelse
upp|gör·else
substantiv
~n ~r 1 gräl, sammanstötning2 överenskommelse: en bred politisk uppgörelse
| Singular | |
|---|---|
| en uppgörelse | obestämd form |
| en uppgörelses | obestämd form genitiv |
| uppgörelsen | bestämd form |
| uppgörelsens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| uppgörelser | obestämd form |
| uppgörelsers | obestämd form genitiv |
| uppgörelserna | bestämd form |
| uppgörelsernas | bestämd form genitiv |


