publicerad: 2015
idiot
idi·ot
[‑o´t]
substantiv
~en ~er 1 ⟨åld.⟩ intellektuellt handikappad person2 ⟨vard.⟩ numera person som bär sig dumt åt
| Singular | |
|---|---|
| en idiot | obestämd form |
| en idiots | obestämd form genitiv |
| idioten | bestämd form |
| idiotens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| idioter | obestämd form |
| idioters | obestämd form genitiv |
| idioterna | bestämd form |
| idioternas | bestämd form genitiv |


