publicerad: 2015
angelägenhet
an|ge·lägen·het
substantiv
~en ~er 1 vikt, betydelse2 sak, ärende
| Singular | |
|---|---|
| en angelägenhet | obestämd form |
| en angelägenhets | obestämd form genitiv |
| angelägenheten | bestämd form |
| angelägenhetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| angelägenheter | obestämd form |
| angelägenheters | obestämd form genitiv |
| angelägenheterna | bestämd form |
| angelägenheternas | bestämd form genitiv |


