publicerad: 2015
adoratör
ad·or·at·ör
[‑ö´r]
substantiv
~en ~er • ⟨ngt högt.⟩ tillbedjare, beundrare
| Singular | |
|---|---|
| en adoratör | obestämd form |
| en adoratörs | obestämd form genitiv |
| adoratören | bestämd form |
| adoratörens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| adoratörer | obestämd form |
| adoratörers | obestämd form genitiv |
| adoratörerna | bestämd form |
| adoratörernas | bestämd form genitiv |


