publicerad: 2015
afatiker
afat·ik·er
[afa´t‑]
substantiv
~n; pl. ~ • till afasi
| Singular | |
|---|---|
| en afatiker | obestämd form |
| en afatikers | obestämd form genitiv |
| afatikern | bestämd form |
| afatikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| afatiker | obestämd form |
| afatikers | obestämd form genitiv |
| afatikerna | bestämd form |
| afatikernas | bestämd form genitiv |


