publicerad: 2015
agnostiker
a·gnost·ik·er
[agnås´t‑]
substantiv
~n; pl. ~ agnostisk
| Singular | |
|---|---|
| en agnostiker | obestämd form |
| en agnostikers | obestämd form genitiv |
| agnostikern | bestämd form |
| agnostikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| agnostiker | obestämd form |
| agnostikers | obestämd form genitiv |
| agnostikerna | bestämd form |
| agnostikernas | bestämd form genitiv |


