publicerad: 2015
alektiker
a·lekt·ik·er
[alek´t‑]
substantiv
~n; pl. ~ • till alexi
| Singular | |
|---|---|
| en alektiker | obestämd form |
| en alektikers | obestämd form genitiv |
| alektikern | bestämd form |
| alektikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| alektiker | obestämd form |
| alektikers | obestämd form genitiv |
| alektikerna | bestämd form |
| alektikernas | bestämd form genitiv |


