publicerad: 2015
allmänbefinnande
all·män|be·finn·ande
substantiv
~t allmän befinnande
| Singular | |
|---|---|
| ett allmänbefinnande | obestämd form |
| ett allmänbefinnandes | obestämd form genitiv |
| allmänbefinnandet | bestämd form |
| allmänbefinnandets | bestämd form genitiv |


