publicerad: 2015
allmängiltighet
all·män|gilt·ig·het
substantiv
~en allmängiltig
| Singular | |
|---|---|
| en allmängiltighet | obestämd form |
| en allmängiltighets | obestämd form genitiv |
| allmängiltigheten | bestämd form |
| allmängiltighetens | bestämd form genitiv |


