publicerad: 2015
allmänpraktiker
all·män|prakt·ik·er
substantiv
~n; pl. ~ • särsk. om läkare
| Singular | |
|---|---|
| en allmänpraktiker | obestämd form |
| en allmänpraktikers | obestämd form genitiv |
| allmänpraktikern | bestämd form |
| allmänpraktikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| allmänpraktiker | obestämd form |
| allmänpraktikers | obestämd form genitiv |
| allmänpraktikerna | bestämd form |
| allmänpraktikernas | bestämd form genitiv |


