publicerad: 2015
ambivalens
ambi·val·ens
[‑en´s]
substantiv
~en ~er • kluvenhet, tvehågsenhet
| Singular | |
|---|---|
| en ambivalens | obestämd form |
| en ambivalens | obestämd form genitiv |
| ambivalensen | bestämd form |
| ambivalensens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ambivalenser | obestämd form |
| ambivalensers | obestämd form genitiv |
| ambivalenserna | bestämd form |
| ambivalensernas | bestämd form genitiv |


