publicerad: 2015
antepenultima
ante·pen·ult·ima
[‑ul´t‑]
substantiv
~n el. ~; pl. antepenultimor • tredje stavelsen från slutet i ord
| Singular | |
|---|---|
| en antepenultima | obestämd form |
| en antepenultimas | obestämd form genitiv |
| antepenultiman (antepenultima) | bestämd form |
| antepenultimans (antepenultimas) | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| antepenultimor | obestämd form |
| antepenultimors | obestämd form genitiv |
| antepenultimorna | bestämd form |
| antepenultimornas | bestämd form genitiv |


