publicerad: 2015
aptitretare
apt·it|ret·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑retarna aptit reta 2
| Singular | |
|---|---|
| en aptitretare | obestämd form |
| en aptitretares | obestämd form genitiv |
| aptitretaren | bestämd form |
| aptitretarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| aptitretare | obestämd form |
| aptitretares | obestämd form genitiv |
| aptitretarna | bestämd form |
| aptitretarnas | bestämd form genitiv |


