publicerad: 2015
artefakt
arte·fakt
[‑fak´t]
substantiv
~en ~er • konstprodukt, konstgjort föremål
| Singular | |
|---|---|
| en artefakt | obestämd form |
| en artefakts | obestämd form genitiv |
| artefakten | bestämd form |
| artefaktens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| artefakter | obestämd form |
| artefakters | obestämd form genitiv |
| artefakterna | bestämd form |
| artefakternas | bestämd form genitiv |


