publicerad: 2015
atavism
atav·ism
[‑is´m]
substantiv
~en ~er • uppträdande av egenskap från långt tidigare släktled
| Singular | |
|---|---|
| en atavism | obestämd form |
| en atavisms | obestämd form genitiv |
| atavismen | bestämd form |
| atavismens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| atavismer | obestämd form |
| atavismers | obestämd form genitiv |
| atavismerna | bestämd form |
| atavismernas | bestämd form genitiv |


