publicerad: 2015
augur
aug·ur
[‑u´r]
substantiv
~en ~er • fornromersk teckentydare
| Singular | |
|---|---|
| en augur | obestämd form |
| en augurs | obestämd form genitiv |
| auguren | bestämd form |
| augurens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| augurer | obestämd form |
| augurers | obestämd form genitiv |
| augurerna | bestämd form |
| augurernas | bestämd form genitiv |


