publicerad: 2015
avbitare
av|bit·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑bitarna • avbitartång
| Singular | |
|---|---|
| en avbitare | obestämd form |
| en avbitares | obestämd form genitiv |
| avbitaren | bestämd form |
| avbitarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| avbitare | obestämd form |
| avbitares | obestämd form genitiv |
| avbitarna | bestämd form |
| avbitarnas | bestämd form genitiv |


