publicerad: 2015
avbärare
av|bär·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑bärarna • skydd mot stötar; mitträcke på körbana
| Singular | |
|---|---|
| en avbärare | obestämd form |
| en avbärares | obestämd form genitiv |
| avbäraren | bestämd form |
| avbärarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| avbärare | obestämd form |
| avbärares | obestämd form genitiv |
| avbärarna | bestämd form |
| avbärarnas | bestämd form genitiv |


