publicerad: 2015
aversion
a·vers·ion
[aver∫o´n]
substantiv
~en ~er • motvilja
| Singular | |
|---|---|
| en aversion | obestämd form |
| en aversions | obestämd form genitiv |
| aversionen | bestämd form |
| aversionens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| aversioner | obestämd form |
| aversioners | obestämd form genitiv |
| aversionerna | bestämd form |
| aversionernas | bestämd form genitiv |


