publicerad: 2015
avfart
av|fart
substantiv
~en ~er • särsk. från motorväg; till fart 3
| Singular | |
|---|---|
| en avfart | obestämd form |
| en avfarts | obestämd form genitiv |
| avfarten | bestämd form |
| avfartens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| avfarter | obestämd form |
| avfarters | obestämd form genitiv |
| avfarterna | bestämd form |
| avfarternas | bestämd form genitiv |


