publicerad: 2015
avsägelse
av|säg·else
substantiv
~n ~r avsäga
| Singular | |
|---|---|
| en avsägelse | obestämd form |
| en avsägelses | obestämd form genitiv |
| avsägelsen | bestämd form |
| avsägelsens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| avsägelser | obestämd form |
| avsägelsers | obestämd form genitiv |
| avsägelserna | bestämd form |
| avsägelsernas | bestämd form genitiv |


