publicerad: 2015
backhand
back|hand
[bäk´händ]
substantiv
~en; pl. ~s • slag t.ex. i tennis med handens yttersida i slagriktningen
| Singular | |
|---|---|
| en backhand | obestämd form |
| en backhands | obestämd form genitiv |
| backhanden | bestämd form |
| backhandens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| backhands | obestämd form |
| backhands | obestämd form genitiv |
| backhandsen | bestämd form |
| backhandsens | bestämd form genitiv |


