publicerad: 2015
balkong
balk·ong
[‑åŋ´]
substantiv
~en ~er • utbyggnad med skyddsräcke, ovanför marken på hus; läktare i teatersalong
| Singular | |
|---|---|
| en balkong | obestämd form |
| en balkongs | obestämd form genitiv |
| balkongen | bestämd form |
| balkongens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| balkonger | obestämd form |
| balkongers | obestämd form genitiv |
| balkongerna | bestämd form |
| balkongernas | bestämd form genitiv |


