publicerad: 2015
banalitet
ban·al·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en ~er banal
| Singular | |
|---|---|
| en banalitet | obestämd form |
| en banalitets | obestämd form genitiv |
| banaliteten | bestämd form |
| banalitetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| banaliteter | obestämd form |
| banaliteters | obestämd form genitiv |
| banaliteterna | bestämd form |
| banaliteternas | bestämd form genitiv |


