publicerad: 2015
bandage
band·age
[‑a´∫]
substantiv
~t [‑et]; pl. ~ • förband för skadad kroppsdel
| Singular | |
|---|---|
| ett bandage | obestämd form |
| ett bandages | obestämd form genitiv |
| bandaget | bestämd form |
| bandagets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bandage | obestämd form |
| bandages | obestämd form genitiv |
| bandagen | bestämd form |
| bandagens | bestämd form genitiv |


