publicerad: 2015
baneman
bane|man
substantiv
~nen; pl. ‑män, best. pl. ‑männen • mördare, dråpare
| Singular | |
|---|---|
| en baneman | obestämd form |
| en banemans | obestämd form genitiv |
| banemannen | bestämd form |
| banemannens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| banemän | obestämd form |
| banemäns | obestämd form genitiv |
| banemännen | bestämd form |
| banemännens | bestämd form genitiv |


