publicerad: 2015
bankett
bank·ett
[baŋket´]
substantiv
~en ~er 1 festmåltid2 vägren; avsats i sluttning
| Singular | |
|---|---|
| en bankett | obestämd form |
| en banketts | obestämd form genitiv |
| banketten | bestämd form |
| bankettens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| banketter | obestämd form |
| banketters | obestämd form genitiv |
| banketterna | bestämd form |
| banketternas | bestämd form genitiv |


