publicerad: 2015
bankir
bank·ir
[baŋki´r]
substantiv
~en ~er • person som driver bankrörelse
| Singular | |
|---|---|
| en bankir | obestämd form |
| en bankirs | obestämd form genitiv |
| bankiren | bestämd form |
| bankirens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bankirer | obestämd form |
| bankirers | obestämd form genitiv |
| bankirerna | bestämd form |
| bankirernas | bestämd form genitiv |


