publicerad: 2015
bantlär
bantl·är
[‑ä´r]
substantiv
~et; pl. ~ • i äldre tid: axelgehäng
| Singular | |
|---|---|
| ett bantlär | obestämd form |
| ett bantlärs | obestämd form genitiv |
| bantläret | bestämd form |
| bantlärets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bantlär | obestämd form |
| bantlärs | obestämd form genitiv |
| bantlären | bestämd form |
| bantlärens | bestämd form genitiv |


