publicerad: 2015
barberare
barb·er·are
[‑e`r‑]
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. barberarna • frisör
| Singular | |
|---|---|
| en barberare | obestämd form |
| en barberares | obestämd form genitiv |
| barberaren | bestämd form |
| barberarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| barberare | obestämd form |
| barberares | obestämd form genitiv |
| barberarna | bestämd form |
| barberarnas | bestämd form genitiv |


