publicerad: 2015
barnolycksfall
barn|o·lycks·fall
substantiv
~et; pl. ~ barn olycksfall
| Singular | |
|---|---|
| ett barnolycksfall | obestämd form |
| ett barnolycksfalls | obestämd form genitiv |
| barnolycksfallet | bestämd form |
| barnolycksfallets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| barnolycksfall | obestämd form |
| barnolycksfalls | obestämd form genitiv |
| barnolycksfallen | bestämd form |
| barnolycksfallens | bestämd form genitiv |


