publicerad: 2015
batalj
bat·alj
[‑al´j]
substantiv
~en ~er • fältslag; slagsmål; strid
| Singular | |
|---|---|
| en batalj | obestämd form |
| en bataljs | obestämd form genitiv |
| bataljen | bestämd form |
| bataljens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bataljer | obestämd form |
| bataljers | obestämd form genitiv |
| bataljerna | bestämd form |
| bataljernas | bestämd form genitiv |


