publicerad: 2015
bellis
bell·is
substantiv
~en; pl. ~ el. ~ar • en växt, tusensköna
| Singular | |
|---|---|
| en bellis | obestämd form |
| en bellis | obestämd form genitiv |
| bellisen | bestämd form |
| bellisens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bellis (bellisar) | obestämd form |
| bellis (bellisars) | obestämd form genitiv |
| bellisen (bellisarna) | bestämd form |
| bellisens (bellisarnas) | bestämd form genitiv |


